|
|
|
|
Kasteballer
Albania
har tatt imot fem kinesiske Guantánamo-fanger. Den politiske
opposisjonen frykter straffereaksjoner fra Kina. Fem
kinesiske muslimer var angivelig på vei til jobb i Tyrkia da de i 2001
ble tatt i Pakistan og ”solgt” videre til amerikanerne. De førte
dem først til en fangeleier i Kandahar i
Afghanistan og deretter til Guantánamo
på Cuba. Nå sitter de på et asylmottak i Albania hvor de venter på
sin videre skjebne. Etter å ha blitt holdt fanget som ”fiendtlige
stridende” i cirka fire år uten tiltale eller dom, erklærte en
amerikansk militærdomstol dem som ”ufarlige” i mars
2005. Uigurene
er en undertrykt muslimsk minoritet i Xinjiang-provinsen i nordvest
Kina, og USA ønsket ikke å sende dem tilbake til hjemlandet av frykt
for at de ville bli utsatt for forfølgelse. De måtte vente ett år til
i fangeskap før USA fant et land som var villig til å ta dem i mot.
Albania åpnet dørene for dem etter at rundt 20 andre land nektet det.
Nå er det Kina som vil ta disse ”terroristene”. Kinesiske
myndigheter har protestert kraftig mot både USA og Albania og krever
dem utlevert. Tirana svarte med at både Kinas utleveringskrav og asylsøknadene
vil bli behandlet i henhold til respektive internasjonale konvensjoner,
men Beijing insisterer på at disse fem uigurene ikke er
”flyktninger”, men ”terroristmedlemmer” i ”East Turkistan
Islamic Movement”. Regjeringen
i Tirana har fått hard kritikk også av sin sosialistiske opposisjon
som mener at afæren med Guantánamo-fagene
er en stor diplomatisk tabbe. De gode forbindelsene med den gamle
kommunistbroren har blitt satt på spill, som for eksempel Kinas
fleksibilitet i forhold til den albanske gjelden. Den diplomatiske
krisen merkes godt når et
planlagt albansk ministerbesøk i Beijing blir avlyst. En annen mulig
konsenvens av denne ”unødvendige” konflikten med Kina, ifølge
opposisjonen, er implikasjoner den kan ha for Kosovo-spørsmålet.
Vetomakten Kina kan komme til å ”hevne seg” i Sikkerhetsrådet når
Kosovos sluttstatus skal avgjøres. Nabolandet Makedonias dårlige
erfaring med Kina fremstår som et skrekkeksempel. Deres
diplomatiske tabbe var å annerkjenne Taiwan som
egen stat. Kina svarte med å nekte å forlenge mandatet til FNs
fredsbevarende styrker i landet i 1999. En
intern væpnet konflikt som FN skulle
avverge i den tidligere jugoslaviske republikken ble senere et sørgelig
faktum. Albania har medlemskapet i NATO som sin fremste
utenrikspolitiske ambisjon for tiden. Å pleie vennskapet med USA er
kanskje derfor blitt kalkulert som det viktigste i denne saken. Ikke
bare USA, men også de fem uigurene er takknemlige overfor Albanias
gjestfrihet. ”Det
verste for oss var å vente ett år i fangeskap fordi ingen ville ta oss
i mot,” sier uigurene ifølge albanske medier. Forholdene på
asylmottaket Babrru er
ikke verst. De fem bor sammen i en leilighet med fire rom, og de omgås
ikke noe særlig med de 25 andre
flyktningene på mottaket. Uigurene har restriksjoner når det gjelder
å gå ut av mottaket, snakke med media og så videre. Tilbake på Guantánamo
sitter fortsatt fanger uten tiltale, blant dem 17 andre uigurer. Amerikanerne
er i ferd med å løslatte flere av dem, men den største utfordringen er
å bli kvitt dem. De som den amerikanske forsvarsministeren Donald
Rumsfeld en gang kalte for ”de mest farlige, ondskapsfulle
drapsmennene verden har sett”, er ikke ønsket i USA – ikke en gang
som kompensasjon for å ha blitt holdt
fanget urettmessig i flere år. Heller ikke
land som har krevd Guantánamo-leieren
stengt ønsker å påta seg ansvaret for at disse ikke blir sendt
tilbake til forfølgelse i deres hjemland.
Asylmottaket
Babrru har flere ledige plasser. Det er nærligende å anta at de fem
uigurene der er de første forsøkskaninene. Dersom alt går smertefritt
kan Albania og Babrru-mottaket bli et sted hvor amerikanerne kan
”kvitte seg med” flere av sine uønskede ofre. Sylo
Taraku |
|
|
|
|